EUs taksonomi får stadig større oppmerksomhet. Flere ser at regelverket kommer til å få stor praktisk og økonomisk betydning, ikke bare for finansbransjen og kapitalforvaltere, men også for en rekke noterte og unoterte foretak.

14. januar arrangerte NVCA et webinar om EU-taksonomien sammen med advokatfirmaet Schjødt. Temaet vekker stor interesse og 90 personer var påmeldt webinaret.

– Med det nye regelverket ønsker EU å legge til rette for at kapitalen går til bærekraftige investeringer, og her spiller finansbransjen en nøkkelrolle, forklarte administrerende direktør i NVCA, Ellen Amalie Vold.

Sammen med Andreas Lowzow, advokat og partner i Schjødt, og Lene Elizabeth Hodge, bærekraftsansvarlig i Nysnø, diskuterte hun den mye omtalte EU-taksonomien – og den litt mindre kjente opplysningsforordningen.

– Mens taksonomien er et klassifiseringssystem for å vurdere hvorvidt et selskap kan betegnes som bærekraftig, stiller opplysningsforordningen krav til hva slags type informasjon selskapene og investorene må gi om porteføljen sin, og har sånn sett et bredere nedslagsfelt enn førstnevnte, forklarte Lowzow, som blant annet leder Schjødts Sustainability Law Group.

– Det fine med regelverket er at det etablerer en felleseuropeisk definisjon av hva vi kan betegne som bærekraftig, og dette vil medføre til at store mengder kapital flyttes til bærekraftige aktiviteter. EU etablerer med dette et veikart til fremtidens Europa, uttalte Lowzow.

Hva er bærekraftige investeringer?

Nettopp hva som kan betegnes som bærekraftige aktiviteter er enda ikke helt sikkert, og er nettopp noe taksonomien, eller klassifiseringssystemet, skal hjelpe til med å ta rede på.

– En utfordring er at EU ikke har noen god definisjon av begrepet «impact», så dette blir det opp til selskapene selv å bedømme på bakgrunn av screening-kriteriene, forklarte Lowzow.

De tekniske kriteriene som er sendt på høring (Annex I og II) knytter seg i hovedsak til miljødimensjonen, men går også inn på både det sosiale aspektet, og det vi populært betegner som governance (styring).

– Fremdeles holder man på med å utarbeide screening-kriterier for en rekke sektorer, og her har man valgt å begynne med de mest klimaintensive sektorene. Flere sektorer er fremdeles ikke nevnt, men det som er helt sikkert er at dette vil ramme mye mer enn bare finansbransjen, uttalte Lowzow.

Innblikk i screeningprosessen

En hovedutfordring for investorer og kapitalforvaltere blir altså å bedømme hvorvidt porteføljen er «grønn» eller «grå». Bærekraftsansvarlig i Nysnø Klimainvesteringer, Lene Elizabeth Hodge, forklarte på dagens seminar hvordan Nysnø har begynt å screene porteføljen sin med bakgrunn i EUs regelverk.

– I tillegg til å følge med på hva som skjer med taksonomien og opplysningsforordningen ser vi også på utviklingen av EUs Green Deal, den nye klimaloven og regnskapsdirektivet, forklarte hun.

Hodge gikk blant annet igjennom de definerte miljømålene, og kriteriene for disse, i tillegg til minimumsvilkårene for sosiale rettigheter. Hun ga også deltakerne noen tips til hvordan man kan bruke taksonomien i investeringsprosessen – både før, under og etter at investeringen er gjort.

– Spørsmål man blant annet bør stille seg er «bidrar selskapet vesentlig til å begrense klimaendringene?», «bidrar den økonomiske aktiviteten vesentlig til økt klimatilpasning?», og «bidrar den økonomiske aktiviteten til f.eks. FNs bærekraftsmål?».

Hva skjer nå?

Til tross for at mange snakker om taksonomien som noe nytt, er dette neppe noe som bør komme overraskende på Norge – regelverket har vært under utarbeidelse i flere år allerede. Allerede i mai 2018 publiserte EU en aksjonsplan knyttet til bærekraftig finans, som blant annet skulle bidra til å oppnå Paris-avtalens klimamål og til et klimanøytralt EU innen 2050.

– Taksonomien er fremdeles under utarbeidelse og trer delvis i kraft i januar 2022, og det er forventet at denne skal være fullt implementert innen januar 2023. Når det gjelder opplysningsforordningen vil denne være på plass allerede i mars i år, og vi kan nok forvente at det kommer en ny norsk lov om bærekraft før sommeren, uttalte Lowzow.

Han mener at det vil bli vanskeligere for selskaper å markedsføre seg selv som grønne etter de nye reglene, uten å vise til taksonomien og dens screening-kriterier:

– Selskaper som ikke spiller etter de nye reglene kan forvente sanksjoner fra Finanstilsynet.

Du kan se hele webinaret her.