Regjeringen har kalt Revidert nasjonalbudsjett “Et budsjett som gir trygghet i en urolig tid”.  De viktigste satsningene fra regjeringen er knyttet til forsvarsbudsjettet og støtte til Ukraina som økes med totalt 14 milliarder kroner. På helse økes budsjettene med lag 2 milliarder for å redusere ventetidene,  mens politiet får 2 milliarder kroner ekstra til kriminalitetsbekjempelse.

Skatt og avgifter 

Den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften avvikles fra nyttår 

Den midlertidige arbeidsgiveravgiften avvikles fra 1. januar 2025. Ekstra arbeidsgiveravgift ble innført i fjor med 5% ekstra avgift for den delen av lønnen over 750 000 kroner. Terskelen ble hevet til 850 000 i statsbudsjettet for 2024. Det har hele tiden vært forutsatt at den ekstra arbeidsgiveravgiften skulle være midlertidig, men usikkert når den skulle avvikles. I februar lovet finansministeren at den ekstra arbeidsgiveravgiften skulle fjernes før valget i 2025, men sa ikke noe nærmere om når. NVCA er blant de som har tatt til ordet for at avgiften må fjernes og vi er derfor fornøyd med dagens nyhet.

Skattlegging av verdipapirfond ved utflytting

For å skape sammenheng i reglene om skattefrihet for gevinst ved realisasjon og utflytting av verdipapirfond, endres skatteloven § 9-14 slik at verdipapirfond også fritas utflyttingsbeskatning for aksjer i selskap utenfor EØS.

Teknisk tilpasning til ny AFP i offentlig

Det er vedtatt en ny AFP i offentlig sektor etter mønster av AFP i privat sektor. Det krever teknisk tilpasning av skattereglene, slik at også innretningen av skattereglene blir som for privat AFP. Det innebærer at pensjonsskattefradraget graderes ut fra uttaksgraden for alderspensjon i folketrygden, slik man har gjort for privat sektor fra 2011.

Skattereform

Finansdepartementet mottok 19. desember 2022 NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem (Skatteutvalget). Regjeringen vil ikke følge opp Skatteutvalgets utredning med en skattereform med store systemmessige endringer og skattevekslinger.

Selskapsskatt
Regjeringen går inn for å beholde dagens skattesats på 22 prosent og viser til at man vil beholde dette nivået gjennom inneværende stortingsperiode.

Utbytteskatt
Dagens nivå på utbytteskatten, 37,84 prosent, videreføres. Regjeringen vil vurdere nivået på skjermingsrenten og satsen for inntektsføring etter treprosentregelen i forbindelse med Stortingets behandling av Statsbudsjettet for 2024.

Skatt på privat konsum
Regjeringen deler Skatteutvalgets vurdering om at privat konsum i selskap som ikke blir skattlagt riktig, kan svekke skattesystemets bidrag til omfordeling, redusere skatteinntektene og svekke legitimiteten til skattesystemet. Finansdepartementet sendte våren 2022 et forslag til særregler om skattlegging av privat konsum i selskap på høring og arbeider nå videre med justeringer av høringsforslaget.

Skatt på formue og arv
Regjeringen mener at formuesskatten har en viktig rolle i fordelingspolitikken, og går inn for å bevare denne. Regjeringen legger ikke opp til å innføre en ny arveskatt.

Skatt på bolig og annen fast eiendom
Regjeringen går ikke inn for å øke inntektsbeskatningen for vanlige boliger gjennom å innføre nye skatter. I Hurdalsplattformen fremgår det at maksimumssatsen for bolig, fritidseiendom og næringseiendom i eiendomsskatten skal videreføres på dagens nivå.

Grunnrenteskatter

Regjeringen mener at grunnrenteskatt er et egnet virkemiddel for at fellesskapet skal ta del i avkastning fra felles naturressurser, samtidig som det må gi lokale inntekter. Hensyn til forutsigbarhet tilsier at en ikke nå gjør større endringer i de gjeldende grunnrenteskattene, men jobber for å sikre at de nye skattene virker etter intensjonen. Videre har regjeringen i Meld. St. 7 (2023–2024), Kvotemeldingen, gitt uttrykk for at den etter en helhetsvurdering ikke vil skattlegge ressursrenten i fiskeriene særskilt.

Klima- og miljøbegrunnede avgifter

Regjeringen har varslet av avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser skal trappes opp til om lag 2 000 2020-kroner per tonn CO2 i 2030. Dette sammenfaller med Skatteutvalgets anbefaling og vil bli presentert i de årlige budsjettene. I budsjettet for 2024 varslet regjeringen at man vil avvikle fritaket for fiske og fangst i fjerne farvann over perioden 2025 til 2028. I tillegg vil regjeringen utrede avgift på utslipp av metan fra innenriks sjøfart, lystgass og metan fra avfallsforbrenning og utslipp av CO2 fra kull og koks.

Det store bildet 

Bruk av oljepenger 

Regjeringen øker oljepengebruken fra 409,8 milliarder kroner til 418,7 milliarder kroner i det reviderte budsjettet. Oljepengebruken tilsvarer 2,7 prosent, som er mindre enn handlingsregelen og den forventete realavkastningen av fondet over tid, beregnet til 3,0 prosent. Mens regjeringen i fjor høst la opp til en budsjettimpuls på 0,4 og dermed et svakt ekspansivt budsjett, vil budsjettimpulsen nå være 0,7 og altså litt mer ekspansivt. Dette er noe høyere enn Norges Bank har lagt til grunn i sine prognoser og kan bidra til at det første rentekuttet, som er forventet mot slutten av året, lar vente på seg.  

Norsk økonomi 

Utviklingen i norsk økonomi har vært noe sterkere enn det som ble lagt til grunn i budsjettet i fjor høst.  Regjeringen anslår nå en prisvekst på 3,9 prosent i år. Utfallet av lønnsforhandlingene i frontfaget endte på 5,2 prosent i år. Om regjeringens anslag slår til, ligger det an til reallønnsvekst i år. Prisveksten i 2025 er anslått til 2,8 prosent. Videre er den underliggende inflasjonen, den såkalte kjerneinflasjonen som er justert for blant annet strømpriser (KPI-JAE), anslått til å ligge på 4,3 prosent i år og 3,0 prosent i 2025. Det er sistnevnte som er mest relevant for økonomer og analytikere, ettersom dette målet luker ut en del enkeltfaktorer som kan variere mye fra måned til måned. Norges Bank venter på sin side en kjerneinflasjon på 4,1 prosent i år. 

Videre behandling i Stortinget  

Siden regjeringspartiene ikke har flertall på Stortinget alene, må de forhandle med om å danne flertall. Regjeringen vil først innlede forhandlinger med budsjettpartner SV som ikke har tatt bølgen over budsjettforslaget. SV antyder at de vil kreve elavgift på sokkelen og økt CO2-avgift, samt prioritere tiltak for å redusere forskjellene som for eksempel økt barnetrygd og bedre boligpolitikk. Forhandlingene om RNB 2024 vil for første gang bli ledet av Tuva Moflag fra Arbeiderpartiet som er nyvalgt leder av Stortingets finanskomite. Det er grunn til å tro at partene vil bli enige, og at en budsjettavtale vil foreligge tidlig i juni. Budsjettavtalen vil inneholde både konkrete endringer i utgifter og inntekter, og såkalte verbalforslag hvor man er enige om politiske tiltak i perioden.