Innspillet vårt er som følger:

Reglene for arbeidsinnvandring bør endres for at internasjonale gründere og investorer skal kunne lykkes og forbli i Norge. Vi mener dette er et nødvendig steg for å sikre den omstillingen norsk økonomi står overfor, der det er behov for utvikling av solide teknologiselskaper, en utvikling som krever både relevant kompetanse og kompetent kapital.

For våre medlemmer og selskapene det investeres i, er det særlig forslag 1, 3, 4 og 5 som er viktig. Under følger våre kommentarer til hvorfor disse forslagene bør vedtas.

Forslag 1

• Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om et eget visumprogram for gründere og investorer fra land utenom EØS-området, for å gjøre det enklere og mer fleksibelt for disse to gruppene å etablere virksomhet i Norge.

Forslag 3

• Stortinget ber regjeringen legge frem en strategi for å styrke etablerertjenester og vekstmuligheter for virksomheter etablert av internasjonale gründere i Norge.

Forslag 4

• Stortinget ber regjeringen legge frem en strategi for å tiltrekke seg flere internasjonale investorer til norske vekstselskaper.

Forslag 5

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag til tiltak for å forenkle søknadsprosesser og redusere saksbehandlingstid for arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS.

Tilgang på relevant kompetanse

Våre medlemmers spisskompetanse er å utvikle nye selskaper som skaper arbeidsplasser i Norge. Selskapene vi investerer i har et stort behov for kompetent arbeidskraft. De opplever at kampen om kompetansen er knallhard, og må ofte utenlands for å få tak i den arbeidskraften de behøver. Mange beskriver reglene for arbeidsinnvandring som et hinder til å få tak i de kloke hodene.

I en rapport utarbeidet av Menon på oppdrag fra Abelia og NVCA i 2018, kom det frem at tilgang på kvalifisert arbeidskraft var den klart største begrensningen for norske vekstbedrifters videre ekspansjon.

Som grunnlag for rapporten ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant 77 norske vekstbedrifter og tidligfaseinvestorer om hva som vurderes som vekstbedriftenes største barrierer for videre vekst. I oppsummeringen av rapporten trekkes det frem at: “Vekstbedriftene kjennetegnes ved at de har hatt sterk omsetningsvekst og/eller at de har hentet inn egenkapital fra profesjonelle investormiljøer i løpet av de siste årene. Fra undersøkelsen fremgår det at tilgang på kvalifisert arbeidskraft vurderes som den klart største begrensningen for norske vekstbedrifters videre ekspansjon. To tredjedeler av bedriftene vurderer det som «vanskelig» eller «svært vanskelig» å rekruttere kompetent arbeidskraft.”

Det er naturlig å anta at regelverket for arbeidsinnvandring spiller en stor rolle i å hindre norske vekstbedrifters tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Eksempelet som fremheves i forslaget, bekrefter dette. Det samme gjør flere lignende saker vi er kjent med, hvorav minst en har fått oppmerksomhet i media.

Tilgang på kompetent kapital

NVCA har som to av sine formål å «bidra til et sterkt norsk miljø for investeringer i hele verdikjeden» og «arbeide for å bedre rammebetingelsene for oppstartvirksomheter og risikovillig kapital». En viktig del av å sikre verdikjeden for investeringer, og dermed et velfungerende økosystem for ideer, selskaper og kapital, er å sikre kapitaltilgangen i ulike faser. Dette inkluderer også investeringer fra utenlandske aktører. Disse har ofte erfaring med å bygge solide teknologiselskaper, som vil være en helt sentral del av omstillingen i norsk økonomi. Dette er en kompetanse som det foreløpig finnes mindre av i Norge. Utenlandsk venturekapital har også ofte stor risikovilje. Derfor kan utenlandske investorer, gjennom sine investeringer i Norge, også bidra til å bygge kompetanse hos norske investorer og gründere, noe som igjen trolig vil føre til at stadig flere vekstselskaper etableres og bygges her.

Enklere søknadsprosess vil gjøre Norge mer attraktivt for gründere

Norge har et økende behov for spisskompetanse, også fra land utenfor EØS.

Land som USA, Canada, Tyskland, Estland og Nederland har allerede en egen visumordning for investorer på plass. Norge mister derfor konkurranseevne når gründere og investorer vurderer markeder opp mot hverandre.

Det eksisterende regelverket for arbeidsinnvandring er lite tilpasset gründere og investorer. Det er et klart behov for å gjøre prosessen mer forutsigbar for utenlandske gründere og investorer, og unngå at byråkratiet blir et hinder for at relevant kompetanse trekkes til Norge. Med tydelige rammevilkår vil terskelen for å velge å investere i og bygge norske selskaper senkes.

Konklusjon

Innføringen av egen visumordning for gründere og investorer kan sikre en jevnere tilgang på nødvendig utenlandsk kapital og kompetanse, og dermed også en strøm av selskaper som er attraktive for investorer. Dette innebærer at vi får tilflyt av både oppstartsselskaper og kompetente investorer, noe som igjen vil bidra positivt i den nødvendige omstillingen i norsk økonomi, og ytterligere rigge Norge for fremtiden.

Saken har vært til utredning svært lenge – nå er det på tide med politisk handling.