Bakgrunnen for webinaret var at regjeringen har foreslått endringer på fondsområdet med gjennomføring av forordningene om blant annet europeiske venturefond (EuVECA) og langsiktige fond (ELTIF). 

I kjølvannet av finanskrisen i 2008 ble det innført strengere kapitalkrav til banker, og de nye reglene skulle veie opp for lavere tilgang på kreditt. Formålet med innføringen av de nye fondstypene EuVECA og ELTIF var å kanalisere mer kapital til små- og mellomstore bedrifter og infrastruktur. 

På webinaret deltok Markus Heistad fra advokatfirmaet BAHR, for å gi en innføring i EuVECA og ELTIF-regelverket.

– Både EuVECA og ELTIF er gode alternativer for norske forvaltere som ønsker å tiltrekke seg kapital i det institusjonelle markedet. Begge fondstypene er utviklet særlig med tanke på bærekraftige investeringer og mulighetene regelverket gir til å velge utlån som investeringsform, sa han. 

Ifølge Heistad finnes det i dag omtrent 340 EuVECA-fond, og 25 ELTIF-fond i EU. 

– Hovedforskjellen mellom disse to handler først og fremst om hvem som kan forvalte dem, og om mandatet. Mens nær sagt alle kan forvalte EuVECA-fond, må man ha konsesjon for å forvalte ELTIF-fond. I tillegg er det kun ELTIF-fond som kan investere i infrastruktur og eiendom, og ELTIF-fondene kan i større grad yte lån, forklarte han.

 

Får betydning også i Norge

I Norge vil ELTIF og i noe mindre grad EuVECA være unntatt det norske rettslige monopolet for finansieringsvirksomhet, og åpne for at norske forvaltere vil kunne etablere alternative investeringsfond med enklere markedsføringsregler. 

– Finansieringsvirksomhet kan i dag bare drives av banker, finansieringsforetak, forsikringsselskap og pensjonskasser. Aktuelle unntak er lån til selskap i samme konsern, selgerkreditt og lån i enkeltstående tilfeller, uttalte Heistad. 

Mens EuVECA allerede er velprøvd i EU, henger Norge hele fem år etter.

– Det har tatt uvanlig lang tid å gjennomføre EuVECA- og ELTIF-forordningen i Norge. Finanskomiteen behandler det nå, og har frist til 25. mai for å legge frem sin innstilling. 

Lovvedtaket kan tre i kraft i Norge allerede fra 1. juli, men sannsynligvis vil det ikke komme ordentlig på plass før enda litt senere. 

– Adgangen til å yte lån vil være nytt og velkomment for norske forvaltere, konkluderte han.